Allergidiagnostikk

Hva er allergi

Allergi er en immunmediert reaksjon hvor eksponering for et allergen gir symptomer. Vanligst er IgE-mediert allergi hvor det foreligger immungloblin E (IgE) mot det aktuelle allergenet. Andre immunmekanismer kan også gi allergiske symptomer. Allergidiagnostikk ved laboratoriet er primært rettet mot IgE-mediert allergi.

Symptomer ved allergi

Ved allergi kan en ha symptomer fra et organsystem, men ofte vil det være symptomer fra flere organsystemer. Ingen allergisymptomer er helt spesifikke.

Hud: Rubor, kløe, makulopapuløst utslett, forverring av atopisk eksem, urtikaria, angiødem.

Nese: Rhinitt og kløe.

Øyne: Konjunktivitt og kløe.

Gastrointestinale: Kløe i munnhule og svelg, magesmerter, kvalme, oppkast, diare.

Luftveier: Hoste, hvesing, tungpust (nedre luftveisobstruksjon).

Sirkulasjonssystemet: Tachykardi, blodtrykksfall.

CNS: Trøtthet, redusert konsentrasjon.

Utredning av allergi

Utredning av allergi baserer seg på følgende hovedprinsipper.

1. Sykehistorien er avgjørende, og må være førende i all allergidiagnostikk.
2. Allergi er en klinisk diagnose som omfatter en reaksjon (symptomer og funn) utløst av eksponering til et allergen.
3. Det er viktig å skille allergisk sensibilisering fra klinisk allergi.
4. Bestilling av IgE-analyser bør baseres på «kloke valg» for å sikre nødvendige analyser ut fra pasientens symptomer, men unngå analyser «for sikkerhets skyld».

Anamnese

Sykehistorien er utgangspunktet ved allergiutredning og bestemmer hvilke laboratorieanalyser som skal bestilles. 
Spørsmål som bør besvares gjennom anamnesen er:

Hvilke symptomer har pasienten

Hvilke mulige allergener kan ha forårsaket symptomene

Hvor lang tid har det gått mellom eksponering for aktuelt allergen og symptomer.

Kort tid (< 2 timer) mellom eksponering og symptomer, høy sannsynlighet

Lang tid (> 1 døgn) gjør sammenheng lite sannsynlig.

Samsvar mellom eksponering og symptomer.

Dersom eksponering alltid gir symptomer er allergi sannsynlig.

Effekt av antiallergisk behandling

Har pasienten effekt av antihistaminer eller annen antiallergisk behandling øker dette sannsynligheten for allergisk årsak til symptomene.

Allergisk sensibilisering versus klinisk allergi

Allergisk sensibilisering er påvisning av s-IgE, mens allergi krever i tillegg at eksponering mot allergenet gir  symptomer.

Mange er sensibilisert mot allergener uten å få symptomer ved eksponering. Disse har da ikke allergi.

Rekvirering av IgE analyser

Total IgE

Ved analyse av total IgE måles total mengde IgE i serum uavhengig av hvilke allergen de er rettet mot. Høy total IgE er ikke diagnostisk for allergi, men sees ofte hos allergikere. Høy total IgE sees også ofte hos pasienter med atopisk eksem uten at det foreligger forhøyet spesifikt IgE mot enkeltallergener. Høy total IgE foreligger også ved parasittinfeksjon og ved hyper IgE syndrom.

Ved total IgE > 800-1000 kan en få uspesifikk binding ved analyse av spesifikt IgE og dermed falskt forhøyet s-IgE mot disse allergenene.

Spesifikt IgE 

Ved analyse av spesifikt IgE mot et allergen (allergenspesifikk IgE) måles den del av s-IgE som er rettet mot et ekstrakt av alle proteinene i det aktuelle allergenet (inhalasjonsallergen som for eksempel gresspollen, matallergen, insektsgift).

De ulike proteinene innen et allergen kan ha ulike egenskaper med hensyn til om, og hvilke allergiske symptomer eksponering kan gi, og med betydelig variasjon fra pasient til pasient.

Påvist s-IgE mot et allergen må alltid vurderes opp mot anamnesen for å avgjøre om det er sannsynlig at det foreligger allergi.

Der anamnesen peker på sannsynlig/mulig allergen(er) som er årsak til symptomene bør en rekvirere spesifikt IgE mot disse allergenene da det er raskere, billigere og mer presist enn IgE paneler.

IgE paneler

IgE paneler er sammensatte paneler av ulike allergenekstrakter. Positiv analyse viser at det foreligger s-IgE mot et eller flere av allergenene som inngår i panelet. Det finnes en rekke tilgjengelige paneler innenfor matallergener og inhalasjonsallergener.

Et «positivt» allergenpanel avklarer ikke hvilke(t) allergen som det er rettet s-IgE mot, kun at det foreligger s-IgE mot minst et av allergenene i panelet. Panelanalyser bør derfor kun være aktuelle dersom man er usikker på om det i det hele tatt foreligger allergi, da et positivt panel fordrer videre undersøkelser for å avklare hvilke(t) allergen som eventuelt forårsaker symptomene.

Liste over de vanligste panelene og hva de inneholder:

Er paneltesten positiv, analyserer vi enkeltallergenene som inngår i panelet. Er paneltesten negativ, går vi ikke videre med laboratorieundersøkelsene. Negativ panelanalyse utelukker ikke allergi. Resultatet må tolkes i lys av anamnesen, og videre utredning med enkeltallergener eller annen diagnostikk kan være aktuelt ved fortsatt klinisk mistanke. Det henvises til «Praktisk veileder i allergologisk-laboratoriediagnostikk» for ytterligere informasjon.

https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/allergologi/praktisk-veileder-i-allergologisk-laboratoriediagnostikk 

IgE mot komponentallergener

For enkelte allergener kan en analysere hvilke enkeltproteiner s-IgE er rettet mot, såkalte komponentallergener. Slike analyser kan være spesielt nyttig ved utredning av matallergier hvor det for enkelte matvarer kan gi informasjon om toleranse for varmebehandlet matvare, prognose for toleranseutvikling, og sannsynlighet for alvorlig reaksjon ved eksponering. I tillegg kan komponentanalyser indikere om det foreligger kryssensibilisering, primær sensibilisering eller en kombinasjon av disse.

Bruk og tolkning av komponentanalyser krever betydelig allergologisk kompetanse, og det henvises til spesiallitteratur:

Praktisk veileder i allergologisk-laboratoriediagnostikk: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/allergologi/praktisk-veileder-i-allergologisk-laboratoriediagnostikk

Praktisk veileder i håndtering av matallergi:

https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/allergologi/matallergi

Tolkning av s-IgE analyser

Allergisk sensibilisering defineres ved s-IgE ≥0.35 kU/l. Unntaksvis kan s-IgE < 0,35 kU/l ha klinisk betydning, da særlig hos svært små barn.

Sannsynligheten for symptomer ved eksponering øker med økende s-IgE nivåer. Dette gjelder både inhalasjonsallergener, matallergener og medikamentallergener. Selv ved svært høy s-IgE, er enkelte pasienter tolerante, og har ikke symptomer ved eksponering.

For enkelte matvarer, som soya, hvete og andre kornsorter, er sammenhengen mellom s-IgE nivå og sannsynlighet for allergiske symptomer mye svakere. Mange pasienter med høy IgE mot disse matvarene får ikke symptomer ved eksponering. DHer er det viktig å sammenholde s-IgE svarene med sykehistorie.

Det er generelt svak sammenheng mellom s-IgE nivå og alvorlighet av eventuell allergisk reaksjon. Det er ingen sammenheng mellom s-IgE nivå og mengde allergen pasienten må eksponeres for før symptomer utløses.

Kryssensibilisering/kryssallergi

Kryssensibilisering oppstår når en pasient er sensibilisert mot et protein som gjennom evolusjonen i stor grad er uendret og som også finnes mange arter. Et klassisk eksempel er PR10 protein som finnes som hovedallergen i bjørk (bet V1), men som også finnes i peanøtt (Ara h8) og hasselnøtt (Cor a1). Hvis kryssensibiliseringen gir symptomer har pasienten kryssallergi. Kryssallergi gir vanligvis milde symptomer. Et viktig unntak er kryssallergi mellom raklepollen (bjørk, or hassel) og ubehandlet soya som kan gi anafylaktisk reaksjon.

Viktigst i klinisk hverdag er kryssallergi mellom arter innad i planteriket og mellom arter innad i dyreriket. Vanligst er kryssensibilisering mellom bjørk og en rekke frukter, nøtter og grønnsaker.

Pollenrelatert matallergi

Annen matallergi

Referanse: Praktisk veileder i håndtering av matallergi.

https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/allergologi/matallergi

Kryssensibilisering mellom pelsdyrarter og mellom insektsgifter (bi, veps, humle) er og vanlig.

Rekvirering og prøvetaking

Det er viktig at det gis utfyllende kliniske opplysninger om pasientens symptomer og hvilke allergier som mistenkes. Selv om laboratoriet har mange forskjellige allergitester, skal det ikke bestilles et stort antall allergener med liten klinisk relevans for pasienten. Ved positivt resultat på screening av allergipaneler analyserer laboratoriet enkeltallergenene. Dersom rekvirenten ikke ønsker analyse av enkeltallergener må dette føres på rekvisisjonen.

For de fleste allergener kan IgE analyser gjøres uavhengig av sesong og tidspunkt for eksponering. For enkelte allergener, spesielt legemidler og insektsgifter vil perioden fra 6 uker til 6 måneder etter eksponering være optimalt tidspunkt, da IgE nivå ofte senere faller tilbake.

Hos små barn kan IgE være negativt rett etter eksponering. Ved negativ IgE for allergen hvor en forventer positiv IgE bør analysen gjentas etter 2-3 måneder.

Bruk av antihistamin påvirker ikke IgE analyser i serum.

Oversikt over spesifikke allergener

Her finnes det en oversikt over tilgjengelige allergener.