Bakteriepanel (feces)

Negative analyser besvares «NEG».
Positive analyser besvares «POS», evt. med kommentar og opplysning om eventuell melding til MSIS.

Når Salmonella, Shigella/enteroinvasive E. coli (EIEC), Yersinia eller enterohemorrhagiske E. coli (EHEC) er påvist, utføres dyrkning for nærmere karakterisering for epidemiologisk kartlegging og for å få et bedre beslutningsgrunnlag for smitteverntiltak.

Analysen er ikke i stand til å skille mellom Shigella species og EIEC. Prøver som er positive ved Shigella/EIEC PCR analyse, må dyrkes på tradisjonell måte for å avklare hvilken bakterie som finnes i prøven.

Enteropatogene E. coli (EPEC) er en hyppig årsak til bakterielle gastro­enteritter av varierende alvorlighetsgrad. Noen varianter har en usikker assosiasjon med diaré. Indikasjon for dyrkningsundersøkelse er særlig diaré hos barn under 5 år som nylig har vært i lavinnkomstland, eller kronisk diaré (flere tømninger daglig i > 4 uker) hos barn under 5 år, ved utbrudd av diaré i barnehage og hos barn ≤ 5 år med blodig diare/HUS. Dyrkning for epidemiologisk formål forsøkes enten ved pågående hemolytisk uremisk syndrom (HUS) assosiert EHEC-utbrudd eller ved smitteoppsporing rundt et HUS-tilfelle. Bakgrunnen for dette er at noen varianter av EPEC kan være EHEC som har mistet sine virulensgener (stx1 og stx2). EHEC med shigatoksin 2 (stx2) kan gi alvorlig sykdom med HUS. Dette forekommer sjelden hos EHEC som mangler dette genet. PCR er mer sensitiv enn dyrkning. Det vil derfor forekomme positive PCR-svar hvor dyrkning er negativ.

Det gjøres etter dyrkning en resistensbestemmelse for å karakterisere utvalgte bakteriestammer. En ledsagende resistensbestemmelse betyr ikke at det skal gis antibiotikabehandling. Ukomplisert diaré hos ellers friske voksne skal vanligvis ikke behandles med antibiotika. Unntakene er når Salm. Typhi, Salm. Paratyphi og Shigella spesies er påvist. Ved shigellose kan man være mer liberal med å iverksette antibiotikabehandling enn ved de andre tarminfeksjonene. Barn og personer i utsatte yrker samt de som skiller ut bakterien i over to måneder, bør behandles med antibiotika. Ciprofloksacin bør da gis til voksne i fem døgn, trimetoprimsulfa, evt. azitromycin bør gis til barn.

Kontrollprøver

For kontroll av smittefrihet må prøven dyrkes på tradisjonell måte siden PCR analyse ikke skiller mellom levende og døde mikrober.

Enkelte pasienter med tarminfeksjoner kan pga arbeidssituasjon eller oppholdssted utgjøre en økt risiko for videre smittespredning. Det er derfor utarbeidet spesifikke faglige råd om oppfølging og kontroll av enteropatogene agens. Se ellers lenger frem i teksten for henvisning til nettsted for utfyllende detaljer.

Prøveintervaller

Første kontrollprøve tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, eventuelt etter avsluttet antibiotikabehandling. Intervallet mellom prøvene beror på om vedkommende tilhører en smittefaregruppe eller ikke. For personer i smittefaregruppene tas prøvene med minimum 24 timers intervall. For andre (som ikke tilhører en smittefaregruppe og følgelig ikke er pålagt restriksjoner) kan det virke uheldig å fokusere for sterkt på en bærersituasjon som kan bli langvarig. Også av ressursmessige grunner bør man unngå å ta for mange prøver. Ved en asymptomatisk bærersituasjon med Salm. Typhi, Salm. Paratyphi, Shigella spp. og EHEC/EIEC som vedvarer utover 2-3 uker kan prøveintervallene derfor forlenges til ca. 1 måned. For denne gruppen gjelder at kontrollprøver ikke er nødvendig for øvrige enteropatogene agens.

En mer detaljert veiledning er gitt på: http://www.fhi.no/ - Publikasjoner og håndbøker – Smittevernveilederen - 19. Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner, veileder for helsepersonell.