U-AKR

Albuminutskillelsen i urinen viser stor døgnvariasjon, og det er stor variasjon i hvor konsentrert urinen er. Ratio mellom målt albumin og kreatinin (AKR) anbefales derfor. Fordelen ved å benytte ratio (AKR) er at målt albuminkonsentrasjon blir sett i forhold til hvor konsentrert urinen er, og urinsamling i en definert tidsperiode blir unødvendig. Morgenurin anbefales, men tilfeldig urin kan benyttes som et alternativ.

Gradering av albuminuri, målt ved u-AKR:

Feber, trening, hjertesvikt, infeksjoner og dårlig blodsukkerkontroll er blant flere tilstander som kan gi forbigående moderat albuminuri. Ved forhøyet resultat hos en person som tidligere kun har hatt normale U-AKR-verdier bør testen derfor gjentas. Dersom prøve nummer to også er forhøyet, har pasienten forhøyet u-AKR. Dersom prøve nummer to har normal albuminutskillelse tas prøve nummer tre. Hvis to av tre prøver har forhøyet u-AKR, har pasienten forhøyet u-AKR. Akuttfase og urinveisinfeksjon må utelukkes og kraftig fysisk aktivitet må unngås tre døgn før testing.

Dersom det er et vesentlig avvik i utskillelsen av kreatinin sammenlignet med forventede verdier, vil dette kunne påvirke U-AKR-verdien. Ved høy kreatinin-utskillelse grunnet stor muskelmasse vil man få en underestimering av albuminutskillelsen. Motsatt vil man hos pasienter med lav muskelmasse og markert redusert kreatinin-utskillelse kunne få en overestimering av albuminutskillelsen. Uansett vil man ha en utgangsverdi som er reproduserbar for den enkelte pasient og som derfor kan brukes til å følge endringer i proteinutskillelsen hos pasienter med kronisk nyresykdom. Se Diabeteskontroll.