B-Leukocytter med differensialtelling

Økt antall nøytrofile granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, særlig ved infeksjoner, ved leukemier (særlig høye verdier ved kronisk myelogen leukemi), eller etter behandling med beinmargsstimulerende medikamenter.

Redusert antall nøytrofile granulocytter kan sees etter virusinfeksjoner, ved toksisk beinmargsdepresjon og ved maligne prosesser i beinmarg. Nøytropeni kan også ses ved mangel på enkelte vitaminer og mineraler, eller ved immunologiske sykdommer. Ved alvorlig nøytropeni (nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5·10⁹/L) ses en økt risiko for alvorlige bakterielle infeksjoner.

Økt antall eosinofile granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma, atopisk eksem og legemiddelallergier, ved lymfom, KML og andre kreftsykdommer , ved enkelte parasittinfeksjoner, og ved noen sjeldne og alvorlige autoimmune sykdommer med eosinofil inflammasjon. En betydelig økning av antall eosinofile granulocytter i blodet ses ved hypereosinofilt syndrom, som er en relativt sjelden myeloproliferativ blodsykdom med malignt potensiale.

Økt antall basofile granulocytter er sjeldent, og kan gi mistanke om kronisk myelogen leukemi eller andre maligne hematologiske sykdommer. Basofili ved benigne lidelser er dårligere dokumentert, men kan iallfall forekomme ved atopi/allergi. Høye basofile bør bekreftes i blodutstryk for å utelukke målefeil på instrumentet.

Økt antall lymfocytter kan skyldes reaktiv eller klonal lymfocytose. Reaktiv lymfocytose ses ofte ved virale infeksjoner. Akutte bakterielle infeksjoner gir vanligvis ikke lymfocytose, men et unntak er kikhoste (forårsaket av Bordetella pertussis) som kan gi kraftig lymfocytose. Klonal lymfocytose ses ved lymfatiske leukemier og lymfomer.

Redusert antall lymfocytter kan ses ved blant annet bakterie- og soppinfeksjoner, influensa, HIV, bruk av immunsupressiv behandling (eks. glukokortikoider og cytostatika), systemsykdom som f.eks. autoimmune sykdommer eller nyresvikt, malignitet, alvorlig feilernæring, nylig gjennomgått kirurgi eller medfødte immunsvikt lidelser (primær lymfocytopeni). Ved lave verdier er risikoen for alvorlige infeksjoner som systemiske soppinfeksjoner forhøyet.

Økt antall monocytter kan skyldes enten reaktiv eller klonal monocytose. Reaktiv monocytose kan blant annet ses ved langvarige infeksjoner og inflammasjoner, akutte infeksjoner, akutte stressituasjoner og ved en rekke kreftsykdommer. Reaktiv monocytose kan også være medikamentutløst. Klonal monocytose kan blant annet ses ved kronisk myelomonocyttleukemi.

Leukopenier med redusert antall av flere typer leukocytter kan forekomme isolert eller være en del i en panyctopeni (redusert antall røde blodlegemer og blodplater). Leukopenier ses sekundært til beinmargssykdom som destruksjon av beinmarg ved metastaser eller myelofibrose, etter stråling eller cellegiftbehandling, og ved autoimmune sykdommer som SLE.

Analytisk V.K.:

Se separat tabell over Analysevariasjon